Bruk av assosiasjonskort som refleksjonsverktøy i grupper

Et sentralt aspekt for studentgrupper i helse og omsorgssektoren er tiden i praksis. Dette er en periode som kan være svært givende, men også utfordrende for studentene. I rolle som veileder i praksisperioden gjennomfører man faste gruppeveiledninger en gang i uken med studentene. Disse kan variere for hver gang avhengig av hva en vil ha søkelys på. Eksempelvis en hendelse på avdelingen som har gjort spesielt inntrykk, noe nytt en har lært/tilegnet seg, et møte som har gjort inntrykk eller aspekter som er uavklart. På siste veiledning gjennomføres en oppsummering av praksisperioden som utfordrer studentene til å tenke over egen læringsprosess gjennom praksisperioden.

For å gi studentene mulighet til grundig refleksjon, har vi forsøkt å bruke flere metoder, men vi vil spesielt trekke frem metoden assosiasjonskort i grupper. På noen av gruppeveiledningene har vi tatt i bruk slike bildekort, for å få kick-starte slike refleksjoner. Vi opplever at kortene blir et verktøy som i større grad lar studentene sette ord på og reflektere over egen læring og erfaringsbygging. Kortene blir brukt som metaforisk billedspråk, dvs. et billedlig uttrykk for en opplevelse eller erfaring. I denne prosessen kan et bilde vekke assosiasjoner hos studentene som er vanskelig å forklare, men ved hjelp av bilde gir opplevelsen en uttrykksform.​

Fremgangsmåte

Bildekortene blir spredt utover bordet. Studentene kan velge om de ønsker å bruke kort eller bare bruke ord. På noen av kortene er det begreper på baksiden, disse begrepene kan også anvendes. Studentene plukker ut 1-3 kort og får noen minutter til å tenke seg om. Studentene oppfordres til ikke å tenke så grundig over hvilket kort de velger, men at de tar det kortet som appellerer til dem.

  

bilde av en som holder opp kort - Klikk for stort bilete

Våre erfaringer

 Et tydelig eksempel kommer fra en tredjeårsstudent som skulle oppsummere sin praksisperiode. Hun trakk et kort med en ørn som fløy og fortalte at hun nå opplevde at hun begynte å føle seg fri og var klar til å prøve å fly på egne vinger. At den siste praksisen hadde gitt henne en mestringsopplevelse som gjorde at hun var mer klar til å gå ut i jobb som ferdig utdannet sykepleier. Dette var noe hun tidligere hadde gruet seg til og følt seg utrygg på.