Teoretisk forankring og kontekstualisering

Personsentrert praksisutvikling (PP) er en verdi- og kunnskapsbasert metode for å utvikle praksis i helse- og omsorgstjenestene. I engelskspråklig litteratur går PP-tradisjonen under forkortelsen PD – Practice Development.

Denne metoden ble initiert av sykepleieprofesjonen i Storbritannia på slutten av 1970 og begynnelsen på 1980 tallet.  Initiativtakerne var inspirert av kritisk teori, og de var tydelige på at hensikten var å endre og forbedre de ansattes arbeidskultur. På den tiden skjedde det et skifte i sykepleieutøvelsen; fra tradisjonelle sykepleieoppgaver- og rutinebasert tilnærming i klinisk praksis til å fokusere mer på pasientorientert pleie- og omsorgspraksis. I dag snakkes det ikke så mye om pasientorientert omsorg, men mer om å utvikle personsentrert omsorg og arbeidskulturer der kunnskap samskapes i et tverrprofesjonelt miljø.

Når en benytter PP anvendes metoder som involverer og engasjerer deltakerne for å skape noe sammen gjennom øvelser og planlagte aktiviteter. Det legges opp til at deltakerne skal høres og kunne påvirke planlagte endringer og tilpasninger. PP- metoden har som mål å gi best mulig pasientomsorg, noe som fordrer at de som yter omsorgen deltar i aktive og styrte lærings- og utviklingsprosesser.

Et viktig startpunkt i PP er å finne frem til felles verdier, som i sin tur danner grunnlaget for å samles om en visjon for utviklings- og endringsarbeidet. De demokratiske og systematiske arbeidsprosessene bidrar til at de ansatte får et eierforhold til de forbedringer og endringer som iverksettes. Metoden kan anvendes i mindre utviklingsarbeid og/eller mer langvarige endringsprosesser som kan vare i måneder og år.  Et slikt samarbeid for felles visjon vil foregå i team, og hensikten er systematisk læring både kollektivt og individuelt.

Ledere og fasilitatorer i helse- og omsorgstjenestene er kjent med og bruker «Modell for kvalitetsforbedring» i endrings- og utviklingsarbeid.  Modellen kan benyttes både i små og store forbedringsprosesser. Forskrift om ledelse og kvalitet i helse og omsorgstjenesten bruker kvalitetsforbedringsmodellen for å strukturere krav, føringer og forventninger. Den kan fungere som en huskeliste for faktorer som forskning og erfaring viser er nødvendig for å sikre en vellykket gjennomføring, samtidig som det er mulig å inkludere metoder og verktøy som en har erfaring med. Vi opplever at PP er et viktig bidrag her, ikke bare i «verktøykassen», men også som en verdi- og kunnskapsbasert tilnærming. PP er derfor ikke en «konkurrent» til kvalitetsforbedringsmodellen, men et supplement i bruken av den.

Utarbeidelse av metoden

Senter for omsorgsforskning vest (SOFV) og de fire Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) på Vestlandet har hatt et mangeårig samarbeid omkring metoder og verktøy i tjenesteutvikling og implementering. Samarbeidet har sitt utspring i Helsedirektoratets oppdrag til Senter for omsorgsforskning og USHT.

Fagmiljøene i SOFV og USHT-ene i vest har både hver for seg, og sammen, utviklet egen kompetanse innenfor personsentrert praksisutvikling. Det er etablert internasjonale kontakter og samarbeid. Det er gjennomført kurs, deltakelse på internasjonale konferanser, og anvendelse av teorigrunnlaget og metoder i fou-arbeid og undervisning.

Samarbeidet mellom SOFV og USHT rundt forskingsprosjektet «Modeling and evaluating evidence based continuing education in nursing home dementia care» (MEDCED) i perioden 2011-2015 var på mange måter en start der vi gjorde oss erfaringer med metodene, og som la grunnlaget for å videreutvikle kompetansen og bruksområdene. Interessen dette skapte, og det økende søkelyset på USHT sin rolle som prosessveileder, har gjort at vi de siste årene har sett på hvordan vi kan bruke teorigrunnlag og metoder innen «Practice Development» i en norsk kontekst. Dette arbeidet har foregått på flere arenaer i samarbeid med ulike fagmiljøer. SOFV hadde det som en definert oppgave overfor USHT-ene i perioden 2016-2018, med tilbud om veiledning og invitasjon til flere arbeidsseminar. Vårt hovedfokus har vært på å oversette og presentere teorigrunnlaget, prøve ut metoder og verktøy, systematisere erfaringene, og klargjøre spredning av metodikken.

En viktig motivasjon for å ta «Practice Development» inn i en norsk kontekst, er vektleggingen av demokratiske og systematiske arbeidsprosesser som bidrar til at de ansatte får et eierforhold til de forbedringer og endringer som iverksettes. Det finnes mange ulike metoder og verktøy en kan velge i en slik prosess. Utvalget vi presenterer er basert på egne erfaringer både som deltakere og fasilitatorer, og på hva kollegaer og samarbeidspartnere melder at de har hatt stor nytte og glede av.

Annbefalt litteratur 

• Manley, K. Wilson, V. Øye, S. (2021) International Practice Development in Health and Social Care, Second Edition Chichester: Wiley- Blackwell.
• McCormack, B., Manley, K., & Titchen, A. (2013). Practice development in nursing and healthcare. Chichester: Wiley- Blackwell.
• Dewing, J., McCormack, B., Titchen, A. (2014) Practice Development Workbook for Nursing, Health and Social Care Teams Chichester: Wiley- Blackwell.
• International Practice Development Journal

For utfyllende litteraturliste, se nederst.

Arbeidsgruppe

Med bakgrunn i oppdrag og faglig interessefelt har en gruppe fra USHT og SOFV arbeidet sammen om å få innsikt i teori og metode i «Practice Development». Vi har satt det i en norsk kontekst, prøvd ut metoder og verktøy og systematisert egne erfaringer.

​