Bruk av assosiasjonskort i grupper blir anbefalt brukt som inngang til refleksjon og innsikt i egne verdier og holdninger. Hensikten er å hjelpe deltakerne i å bli bevisst og sette ord på hva de verdsetter og som er viktig for dem i deres arbeid. Den systematiske refleksjonen i gruppen sammen med en fasilitator er en viktig del av prosessen.

Assosiasjonskort kan benyttes til ulike formål, og blir vist til under andre verktøy.

Du trenger:

• Kort med ulike bilder, som f.eks postkort, gratulasjonskort eller pakker med assosiasjonskort. Samhandlingskort/EVOKEcards (som er den engelske betegnelsen) finnes i mange varianter og kan kjøpes via internett.
• Penn og papir

 

Tid: 20-25 min (gruppe på 10-12 deltakere)

Finn et egnet rom og legg kortene utover gulvet eller på et stort bord. Be deltakerene velge kort som fenger dem, uten å tenke at de skal begrunne hvorfor de tok akkurat disse kortene. Sett av ca 3 minutt til dette. Så legger de kortene de har valgt fremfor seg, og be deltakerne tenke over:

• Hva liker jeg med dette kortet/bildet, og hvorfor?
• Symboliserer eller representerer dette kortet noe som jeg verdsetter?
• Hva sier dette kortet om mennesker?
• Sier dette kortet meg noe om hva jeg verdsetter i arbeidet jeg gjør
• Hva er målet med arbeidet jeg gjør?

Deltakerene skal nå dele med hverandre hva kortet/-ene betyr for dem. Fasilitator spør om noen vil starte, eller har avtalt på forhånd med en som gjerne har gjort det før eller er med i fasilitatorteamet.

Fasilitatoren skal ikke invitere til diskusjon, kun lytte og stille oppklarende spørsmål. Hensikten er å hjelpe hverandre med å sette ord på det som vi ikke er bevisst eller ikke er uttalt.

Vi anbefaler at fasilitatoren i etterkant gjør en oppsummering, enten for seg selv eller sammen med gruppen.

• Hva var felles, og hva var forskjellig?
• Hvordan kan de arbeide sammen om de områdene de hadde til felles?
• Hvordan kan de bedre forstå hverandre sine forskjeller?

 

Vi har brukt assosiasjonskort i mange sammenhenger og har gode erfaringer med det. Noen eksempler:

• Verdier og holdninger, og gjerne som en innledning til arbeid med felles visjon og mål
• Presentasjon av deltakere i grupper/møter. Det kan være grupper der de ikke kjenner hverandre, etablering av grupper/team der kjente deltakere skal ha nye roller, og kollegagrupper der fokuset er arbeidsmiljø m.v. Eksempler på innledende spørsmål/refleksjon: «Hvem er du?», «Hva er viktig for deg i ….arbeidet?»
• Evaluering/refleksjon over egen funksjon/rolle, f.eks rolle som ressursperson i et fagnettverk, kommunesammenslåing og endringer i avdelingen. Eksempler på refleksjonsspørsmål: «Hva utbytte har du hatt av å være ressursperson?» «I hvilken grad har dette påvirket forbedringsarbeidet på din arbeidsplass?» «Ny kommune i …….. – hva med meg/oss?»
• Oppsummering og evaluering av møter/workshops
• Veiledningsmøter med studenter i praksis

Vi erfarer at denne aktiviteten bidrar til å løse opp og ufarliggjøre presentasjonsrunder. En kommer raskt i gang og til «kjernen» av det viktige, får frem mange assosiasjoner og gode refleksjoner fra alle deltakerne og ikke bare de som lettest tar ordet i en gruppe. Et tips: Noen kan oppleve det utrygt og krevende, så fasilitator må ta hensyn til dette i planleggingen. Av den grunn kan fasilitator starte med de som har gjort dette før eller vet hva det dreier seg om. Fremgangsmåte og tidsbruk må tilpasses disponibel tid og hensikten med arbeidet. Det kan reguleres med:

• Størrelse på gruppen.  Er det over 15, bør den deles. Det fungerer med større gruppe i plenum dersom det er presentasjonsrunder der fasilitator avgrenser tal kort og tid til hver enkelt
• Hvor mange kort den enkelte kan velge
• «Inngangsspørsmål» - fungerer best å invitere til refleksjon over ett til to spørsmål
• Styre tiden den enkelte får i delingsrunden – utfordre til å fatte seg i korthet (maks 2 minutter)

​

​

​